Prolog til seniorforeningens jubileumsmøte 05.10.14

Nostalgisk av Sonja Pran

Prolog til 25-års jubileet
for Syvendedags Adventistsamfunnets Seniorforenings treff
i Betel, Akersgt. 74, Oslo – søndag 5. oktober 2014:

I starten het det ”SDA-arbeideres pensjonistforening” …
eller ”Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening”,
og om dette tiltak har vi klar formening:

Vi savner sårt de gode, gamle gutta.
Noen av dem har dessverre slutta …
andre er gått bort i fred,
hviler nå på hvert sitt sted
til en gjenforening stor
på en herlig, nyskapt jord,
hvor all sorg og lidelse er omme.
Alt blir nytt ved Herren Jesu komme.

La oss oppsummere litt,
la oss ta en liten titt
på de menn og kvinner som har stått på,
slik at vi et seniorlag har fått, nå.

Starten var i 1989,
ivrig tiltakslyst, det får en si.
Og i dette første interim styre
var det disse søsken som fikk hyre:
Johan Elisenberg ble valgt til formann,
mild og klok i ledelsen, det var han.
Alfred Berger, energisk sekretær,
Paul Frivold var kasserer nettopp her.
Redaktør var pastoren Alf Lohne,
med seg hadde han sin søte kone:
Agnes – styremedlem var hun,
kvinners egen innvirken, den bar hun.

Neste formann: Kåre Kaspersen,
behagelig, blant positive menn.
Rolf H. Kvinge etterfulgte ham,
som sin forgjenger han stevnet fram
inntil han ble fulgt av Elvejord …
jo, vi mener Kjell, i gode spor.

Gjennom årene har mange bidratt,
med takknemlighet er dette mottatt.
Etter Berger kom som sekretær
Jakob Rask Arnesen, bevisst og nær;
samme med Tor Lisle etterpå,
samt Reidar Larsen som fungerer nå.
Heder skal de ha for all sin flid
i en innsats som nok krever tid.

La oss minnes våre redaktører,
samtlige blir sett på som ’velgjører’:
Alf Lohne var som sagt den aller første,
vi våger ikke kalle ham den største,
for jevnt og trutt arbeidet de jo alle.
Prioriterings fristelse må derfor falle.
Etter ham kom Alfred Berger dyktig,
skjøttet ikke vervet bare flyktig.
Dernest Øyvind Gjertsen, i vigør,
han boblet over som seg hør og bør…
nei, det finnes nesten ingen grenser
for en tøff og kreativ bergenser!
Men han møtte grensen. Så kom Liseth,
sann entusiast på samme viset;
overtok som kjekke gutter gjør,
inntil også han for tidlig dør.
Vi savner ham, for våkent var han den
som ville være forbeder og venn.

Reidar Larsen trådte til litt fort
etter Paul – den jobben er nå gjort.
Iblant oss finnes en som skal fortsette
redaktørens gjerning: Takk for dette!
For ”Senioren”, bladets neste nummer,
blir det Trygve Andersen, uten slummer!
Muntre søsken – de som verket kjenner –
sier: ”Nå er det i ’Trygve hender’ ”!

Kassererne, ja hør! Dem tar vi nå,
hver og en har vært å lite på:
Frivold er alt nevnt, Edith Nordvåg fulgte så,
Knut Heiberg, han tok oppgaven etterpå.
Ellen-Mai Kaspersen kan også det med penger,
kasserer etter Knut, men ikke lenger.
Richard Vagn Jensen har nå overtatt,
fører regnskapet med oversikt fortsatt.

Siden vi forsøker huske alt,
blir det selvsagt massevis fortalt!
Dagens styre vi ei heller dølger,
består av kjære søsken som her følger:
Vagn Jensen, Reidar Larsen, Marit Berglund,
sistnevnte, som styremedlem er hun;
’stand by’ styremedlem pastor Kvinge,
med erfaring som er ikke ringe!
Trygve Andersen trer inn på plass ’just nu’ …
håper han blir lenge, du og du!
Tom Buskoven er styremedlem, så bra!
Jorunn Hansen, hun er varakvinne nordfra,
Kjell Elvejord er varamann sentralt fra.

***

Tre av alle dem vi har fortalt om
stødig ble på post – – – inntil de falt om:
Alf Lohne, han gikk bort i nittitre,
hans pågangsmot og vidd, vi husker det!
Alfred Berger, tretten år så djerv,
var i styret med to forskjellige verv.
Og så var det Gjertsen – hele fjorten
berømmelige år, av friske sorten!

Formann, det har laget ikke nå.
Men takk til hver og en som har stått på.
Og det fellesskapet som de gikk for,
det har også vi fått åpent blikk for:
Sunnhet gir det, ja, det gjør det jammen!
Overmåte kjekt for alle sammen.

***
Det er Jesu vilje visst
at vi hedrer helt til sist
det som løfter oss, som gavner,
det som gjør at ingen savner
å få føle sin verdi i alders år,
å få kjenne at de leges, disse sår,
som vi gjennom verdens villnis får.
I vår Herre Jesu trygge spor
hilses vi av disse vakre ord:

Jes.46,4:
”Like til deres alderdom er jeg den samme,
og til dere får grå hår, vil jeg bære dere.
Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere,
jeg vil bære og redde dere.”